#14 Hvordan kan Tise markedsføre bærekraft til sin målgruppe?

#14 Hvordan kan Tise markedsføre bærekraft til sin målgruppe?

Hei igjen!
Den andre modulen i digital markedsføring med foreleser Cecilie Staude går mot slutten, og eksamen står for tur. I løpet av de siste ukene har vi lært masse om bærekraft og kommunikasjon av nettopp dette ut til markedet. Det har vært veldig spennende å lære mer om, samt veldig viktig og relevant for markedet i dag, og markedet i fremtiden. Tidligere har jeg hatt fokus på det grønne skiftet og bærekraft (generelt) i blogginnleggene mine, denne gangen skal blogginnlegget ta for seg hvordan tise kan markedsføre bærekraft ut til sin målgruppe, og via hvilke plattformer.

Secondhand er sosialt akseptabelt
I følge Jenny Skavland har secondhand-shopping utvilsomt blitt mer vanlig og “sosialt akseptabelt” i løpet av de siste årene. Det å handle brukt har vært gjennom en klassereise, og har gått fra å være “lavstatus” til å bli et fenomen som signaliserer at du er både opptatt og opplyst om verdens tilstand. Med et økende brukerantall og en generasjon som er i ferd med å tilegne seg mer bærekraftige vaner, kan det se ut til at Tise representerer en ny tid for klesindustrien som er en av verstingene i følge FNs miljøorganisasjon. Forhåpentligvis vil både industriens vannforbruk og karbonutslipp reduseres i fremtiden (Beckhaug. 2019).

Mobil mote og bruktskatter rett i hånda: bildet lånt fra ungdomsbedrift.no/tise

Hvordan kan tise markedsføre bærekraft og tilegne brukerene mer grønnere vaner?
Etter Tise sin oppstart i 2014 har både skaperne og Jenny Skavland i spissen virkelig hatt stor vekst og spredt et svært viktig budskap til sin målgruppe: om å kaste mindre, kjøpe mindre og bruke mer av det vi allerede har (Ungdomsbedrift.no. u.å). Spørsmålet en kan stille for at Tise skal kunne øke veksten sin og spre budskapet til et videre spekter, er hvordan Tise kan markedsføre fremover?

Med tanke på eksamen skriver vi blant annet om dette, og for å svare på spørsmålet er vi nødt til å definere et hovedmål som i dette tilfellet er å få folk flest til å kjøpe mindre. Med dette menes mindre klær fra blant annet tekstilindustrien, bruke det man allerede har og kanskje leie antrekk fremfor å eie. Vi forbrukere har en tendens til å kjøpe oss et nytt antrekk til en hver anledning, om det skulle være en fest, et julebord eller et bryllup om du vil. Dette er ofte klær som blir hengende i skapet etter den ene anledningen. Hvorfor ikke leie et antrekk i en slik situasjon, som du mest sannsynlig ikke bruker igjen? Dette vil jo være mer miljøvennlig og billigere for lommeboken.

Som et forslag til et nytt tiltak eksamensgruppen min har tro på for å øke bevisstheten og endre brukervanene til målgruppen, har vi foreslått et samarbeid med fjong. Slik jeg nevnte i mitt forrige innlegg er fjong en bedrift som livnærer seg på å leie ut klær. Fjong oppgir på sine nettsider at klesindustrien er som kjent verdens nest mest forurensende industri. “Ved å leie i stedet for å eie, konsumerer vi smartere og utnytter ressursene bedre” (fjong.com. 2021). Ved å leie klær hos fjong sparer du både tid, lommebok og miljø. Som fjong-everyday-abonnent kan du velge mellom 2, 3 eller 5 plagg i måneden. Abonomentet kan også justeres slik at det passer ditt behov, og liker du plagget du har leid ekstra godt kan du beholde det så lenge du vil, mot at plagget er ledig i kalenderen.

Det hadde vært veldig kult å se et samarbeid mellom plattformene Tise og Fjong. En plattform med fokus på brukt-salg og en annen plattform med fokus på utleie av klær, men med samme visjon om å kjøpe mindre. Disse bedriftene kunne virkelig fått til noe spennende sammen, og ikke minst spredd budskapet i større skala. Ved bruk av influencere og andre kjente profiler kunne markedsføring nådd målgruppen, da vi brukere ofte ønsker å kopiere profiler vi ser opp til. Tise og Fjong kunne til sammen gjort leie til den nye sosiale aksepterte trenden i markedet.

Under har jeg illustrert et eksempel på en annonse for å vekke oppsikt hos målgruppen. Et forslag til tekst som kan utløse handling er overskriften “Fjong + Tise = sant”, hvorav undertittelen kunne vært “lei klær hos Fjong, eller av våre influencere som bruker Tise”. Det vil også være viktig med en slik annonsering av nytt samarbeid og ikke skrive for mye og utfyllende i selve annonsen, men heller forklare konseptet nærmere på hver av plattformenes nettside, hvor brukeren selv kan klikke seg videre fra annonsen å lese. På den måten fanger en brukerens oppmerksomhet, og skaper et ønske om å finne ut mer. Ved bruk av masse tekst og forklaring vil brukeren miste oppmerksomheten og interessen raskere.

Logo lånt fra tise.com og fjong.com

Utfordringer ved bruk av influencere
Jenny Skavland som allerede er Tise sitt ansikt utad, er også et svært godt eksempel på en profil som vil være nyttig i bruk av markedsføringen til Tise, samarbeid med andre aktører, nye konsepter og tjenester. Dette er fordi influenceren allerede tar grønne valg, har en bærekraftig livsstil og er genuint opptatt av å spre dette budskapet til sine følgere på sine private plattformer.

Som annonsør kan det være utfordrende å ha kontroll til en hver tid på reklamemateriell som en influencer publiserer, og dermed også om publiseringen faktisk skjer i tråd med gjeldene regler for markedsføring. Bruk av influencere i sosiale medier fremstår nødvendigvis ikke som tradisjonell markedsføring, men kan minne om redaksjonelt innhold eller meningsytringer fra influenceren selv. På den måten kan også utført markedsføring stride med markedsføringslovens krav, som blant annet sier at markedsføring tydelig skal fremstå som markedsføring og at skjult reklame er forbudt (Johansen og Aarvik. 2019).

Influencer Therese Lien Andersen oppgir i podcasten digital forretningsforståelse med Tarjei Heggernes, at innsikt på influencerens profil og positivt omdømme er svært relevant med tanke på inngåelse av samarbeid. Dersom en bedrift ønsker å øke salget av sitt produkt eller spre budskapet om bærekraft ovenfor sin virksomhet, vil det være vesentlig at influenceren har godt engasjement på sine plattformer (Podtail.com. 2021). I Tise eller Fjong sitt tilfelle vil det derfor være mest gunstig å velge en influencencer som allerede er opptatt av bærekraft, og har en genuin interesse for det, slik som Jenny Skavland. Dermed ikke velge en influencer med høy statistikk og mye engasjement på plattformene sine, som bare er ute etter å tjene gode penger, men heller velge en som kan stå til ansvar for markedsføringen ovenfor sin egen merkevare og bedriften. Et godt ekempel på en influencer som med samvittighet kunne markedsført denne kampanjen i samarbeid med Tise og Fjong, som samtidig hadde økt interessen og spredd budskapet er influenceren Anniken Jørgensen. Hun spiser ikke kjøtt, er blant annet opptatt av å selge brukt, forbruke mindre og handle mindre.

Den bærekraftige markedsføringsmixen
For å få til en god markedsføringskampanje vil den tradisjonelle markedsføringmixen illustrert av Kotler på 1960-tallet være relevant. Denne illustrasjonen, også kalt de 4 Péne er kjent for markedsførere flest (Sundbye. 2017). Sett fra et bærekraftig perspektiv har de tre dimensjonene for bærekraftig utvikling bidratt til utvidelsen av markedsføringsmixen, slik vi kan se på modellen nedenfor. For å skape bærekraftig utvikling oppgir FN på sine nettsider at selve verdenssamfunnet er nødt til å jobbe på tre områder: klima- og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som er med på å avgjøre om noe er bærekraftig eller ikke (Fn.no. 2019). Av den grunn bør Tise i et eventuelt samarbeid med Fjong ta utgangspunkt i denne illustrasjonen i markedsføringen, og vise ovenfor brukerne at spesielt planeten ivaretas.

Bilde/modell: illustrert på egenhånd i Power Point etter inspirasjon fra kursets forelesning.

Hvilke plattformer bør benyttes?
For å svare på det siste spørsmålet i dette blogginnlegget har eksamensgruppen vår diskutert hvilke plattformer som vil egne seg best til denne markedsføringen. Dermed har vi valgt ut følgende plattformer som relevante:

  • Youtube
  • Instagram
  • Snapchat
  • Tise/fjong sine egne plattformer

    Reklame-innhold mellom videoer på YouTube kan være nyttig da mange unge i aldersgruppen 18-24 år benytter seg av denne plattformen, både som tidsfordriv og til læring. Målgruppen er ofte opptatt av bærekraft og kan få med seg budskapet mellom video-tittingen. Instagram på en annen side er en fin delingsplattform, hvor mange i målgruppen finner inspirasjon, deler på privat basis og bedrifter deler sine produkter. Mange influencere deler innhold på vegne av bedrifter og merkevarer på Instagram, som kan føre til økt engasjement hos målgruppen. Snapchat, som er en kommunikasjonsplattform hvor mange i målgruppen daglig kommuniserer med sine venner, vil også være nyttig. På Snapchat kan bedrifter og merkevarer også promotere sine kampanjer, dette vil gjøres synlig via algoritmer for målgruppen som allerede er brukere av tise eller befinner seg i nærheten av målgruppen. Tise og Fjong sine egne plattformer vil i tillegg være nyttige, da brukeren som nevnt kan klikke seg videre fra annonsen for å lese mer.

Oppsummering:
Til sist vil jeg oppsummere modulen sosial kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv som et svært spennende og ikke minst viktig tilskudd til digital markedsføring. FNs bærekraftmål er en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn, mot en grønnere og mer bærekraftig verden. Det er svært viktig at vi som forbrukere og bedrifter tar disse målene på alvor og integrerer grønnere vaner først som sist i våre liv og bedriftene i sine forretningsmodeller. Dette må også synliggjøres i markedsføringen, da bedrifter ikke kan si de gjør noe for klima, med mindre de faktisk gjør det. Det samme gjelder oss forbrukere som velger å handle fra bedriftene også. Jeg vil takke Staude for lærerike og spennende forelesninger som virkelig har fått meg til å tenke over mine valg.

Gi meg gjerne en tilbakemelding og følg meg gjerne på Linkedin 🙂

Kilder og relevante lenker:
Beckhaug Anette. 2019. Presset.no. Tise: En ny tid for klesindustrien? Hentet 10.03.21 fra: https://www.presset.no/miljoutfordringer/2019/11/7/tise-en-ny-tid-for-klesindustrien
Fjong.com/about
Fn.no. 2019. Bærekraftig utvikling. Hentet 12.03.21. fra: https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling
Johansen og Aarvik. 2019. Kampanje.com.  Hvem står ansvarlig for innholdet i influencer marketing? Hentet 12.03.21 fra: https://kampanje.com/markedsforing/2019/09/–hvem-star-ansvarlig-for-innholdet-i-influencer-marketing/
Podtail.com/ digital markedsføring. 08.03.21. Therese Lien Andresen om influensermarkedsføring. Hentet 12.03.21 fra: https://podtail.com/no/podcast/digital-forretningsforstaelse/therese-lien-andresen-om-influensermarkedsforing/?fbclid=IwAR2Wi_tU2B7tgQQNC_7EdyxP8NvuuWBUbPnijxM5B0Ifz95ZugwssvHMGWw
Sundbye Live Marie Toft. 2017. ndla.no Konkurransemidlene. Hentet 12.03.21 fra: https://ndla.no/nb/subject:7/topic:1:183191/topic:1:104694/resource:1:92018?filters=urn:filter:433559e2-5bf4-4ba1-a592-24fa4057ec01
Ungdomsbedrift.no Blest rundt brukt. u.å. Hentet 11.03.21 fra: https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *