Hei igjen!
Tidligere har jeg skrevet om hvordan bedrifter må ta bærekraft mer på alvor i sin forretningsmodell. Bedrifter og virksomheter som bidrar til en raskere og grønnere omstilling blir lagt merke til i markedet, likevel er klimakommunikasjon krevende for mange bedrifter. Derfor ønsker jeg å skrive om hvorfor klimakommunikasjon kan være krevende, samt presentere noen psykologiske barrierer som kan forklare mer rundt nødvendige endringer i både holdninger og handlinger hos bedrifter og brukere. Videre vil jeg foreta en kort SWOT-analyse av tise.

Parisavtalen
De fleste av deltagerene under klimaforhandlingene i Paris 12. desember 2015 var enige at noe måtte gjøres for å dempe den globale oppvarmingen, likevel var det vanskelig å komme til enighet om hvilke tiltak som skulle iverksettes. Parisavtalen er en internasjonal juridisk forpliktende avtale om klimapolitikk, hvor praktisk talt alle FNs medlemsland sluttet seg til denne avtalen. Formålet med Parisavtalen er å styrke det internasjonale arbeidet for å kunne oppfylle klimakonvensjonens målsetninger og overordnede mål om “å unngå farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet” (Snl. 2021).

For å oppnå dette fastsatte Parisavtalen artikkel 2 følgende mål:
1. Begrense global oppvarming til “godt under” 2℃ og “tilstrebe” å begrense den til 1,5 ℃, sammenlignet med førindustriell tid.
2. Øke evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene.
3. Gjøre finans-strømmene forenelige med lavutslippsutvikling.

Psykologiske barrierer for klimatiltak
Slik som deltagerne under klimakonvensjonen i Paris synes det var vanskelig å bli enige om hvilke tiltak som burde iverksettes for å dempe global oppvarming, gjelder det samme for svært mange bedrifter og brukere. De fleste har et ønske om å bidra, men det er ikke lett å vite hvordan en kan bidra til en grønnere omstilling. Det kan i noen situasjoner være lett å tenke at andre burde bidra mer, samt at andre gjør nok allerede. Forsker Per Espen Stoknes ved BI har de siste årene forsøkt å finne ut hva som gjør at vi ikke foretar oss mer for å minske utslippene. Stoknes har derfor i sine studier identifisert fem psykologiske barrierer som gjør at vi fortsetter “slik som før”, og beskriver hvorfor klimakommunikasjon kan være vanskelig. De fem barrierene forklarer også hvorfor det er nødvendig med endring i både holdninger og handlinger, både hos politikere, ledere og oss forbrukere (Farbrot, Audun. 2015).

Barriere 1: Oppleves langt borte
De fleste av oss opplever klimaspørsmålet som noe fjern, derfor kan det også virke “langt borte” for mange. Eksempelvis for bedrifter i byene kan isfjell som smelter virke langt unna, fordi vi ikke ser det sakte men sikkert smelte bort. Flom, skogbrann og andre klimaforstyrrelser skjer ofte i andre deler av verden og kan virke fjernt. Dette er gjerne fenomener som rammer andre, og ikke “meg og mine”.

Barriere 2: Lei av dommedagsvarsler
Vi kan ofte ha en tendens til å skygge unna når vi stadig hører at klimakrisen innebærer kostnader og tap. Vi mennesker misliker tap, og i mangel av praktiske løsninger vokser vår hjelpeløshet, som ofte fører til at vi blir immune mot katastrofevarsler.

Barriere 3: Konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør
Dersom vi gjør noe annet enn det vi vet er riktig å gjøre, kan vi oppleve et slags ubehag. Eksempelvis fortsetter vi å fly, spise biff og bruke fossilt brennstoff selv om vi vet det bidrar til global oppvarming. Det er det vi faktisk velger å gjøre som bestemmer våres holdninger ovenfor klima, ikke det vi vet.

Barriere 4: Fornektelse
Fornektelse baserer seg på selvforsvar, ikke på mangel av informasjon. Ved at vi fornekter ubehagelige fakta om global oppvarming, kan vi finne tilflukt fra frykt og skyld. Dette kan ha en negativt utfall da vi kan ende opp med å gjøre endre mindre i bidraget mot en grønnere fremtid.

Barriere 5: Vår identitet
Gjennom vår profesjonelle og kulturelle identitet filtrerer vi nyheter og inntrykk fra omverden og sosiale plattformer. Vi ser dermed etter informasjon som allerede bekrefter våre eksisterende verdier og skygger unna informasjon som utfordrer disse verdiene. Dersom ny innsikt krever at vi må endre oss eller endre holdning, krever det også mye mer av oss for å kunne se et annet perspektiv på en sak.

Nye løsninger for klima
Stoknes har også identifisert fem ulike strategier for å snakke om klima på i sine studier, som kan bidra til å motivere oss til endring i våre holdninger.

Løsning 1: Kraften i sosiale nettverk:
Bedrifter bør bruke sosiale nettverk til å få budskapet “hjem” til forbrukerene. Dette gjelder således bedrifter, da vi ofte ønsker å kopiere hva folk rundt oss gjør. Stoknes beskriver et klassisk eksempel hvor forskere satt opp et skilt på hotellrom som fortalte at 75 prosent av gjestene brukte håndklærne om igjen. Dette bidra til at flere gjester brukte håndklærne sine flere ganger.

Tise har gjort det populært å selge brukt og har med dette skapt et stort sosialt nettverk, ikke bare på nett med ukjente forbrukere du kan kjøpe brukt av, men likeså gode venninner i din nære krets. Dersom din venninne viser deg appen til tise og forteller om at det er enkelt og bra for miljøet å selge klær du ikke bruker lenger, vil du også bli inspirert til å gjøre det samme.

Løsning 2 og 3: Bruk av positive rammer og enkle handlinger som kan utgjøre en forskjell
Istedenfor å snakke om katastrofe og kostnader når det gjelder klimaspørsmålet, bør en heller løfte frem positive effekter ved å ta klima på alvor. Det vil være mer gunstig å snakke om muligheter og hvordan vi kan bruke klima som en måte å forsikre oss og våre etterkommere på en grønnere verden, heller enn en katastrofe som truer.

Tise har vært tydelig i sin markedsføring med at de tar klima på alvor, og hvor viktig det er å ta vare på miljøet. Istedenfor å skremme brukerne viser heller tise hvor kult det kan være å ta vare på det man allerede har av ressurser ved å reuse. De integrerer hvor skadelig tekstilindustrien er, samtidig som de oppfordrer forbrukerne til å kjøpe bærekraftige produkter via tise basic eller selge brukt, som tilsynelatende enkle tiltak alle bør gjøre for å bidra til en grønnere utvikling. Det kan være vanskelig å ta klimavennlige beslutninger og brukerne må lære hvordan de kan gjøre dette. Av den grunn må klimavalg være enkelt og mer tilgjengelig for oss, nettopp dette viser tise at de er gode på.

Løsning 4: Historiefortelling
Som tidligere nevnt er vi lei av å høre om dommedag og katastrofer. Derfor trenger vi heller å fortelle om forskere og entreprenører som lykkes i utviklingen av nye løsninger. I følge Stoknes trenger vi også å høre om visjoner og fortellinger som beskriver et grønnere samfunn og smartere byer som gir oss et perspektiv på en bedre og grønnere fremtid.

Løsning 5: Nye indikatorer og signaler
Vi brukere trenger indikatorer og signaler som måler de faktorene vi personlig kan gjøre noe med. På den måten kan vi på et faglig vis måle hvordan bedrifter, byer, stater, venner og oss selv kan bidra til rett klimakurs. “Vi skal fortsatt måle globale indikatorer som CO₂-nivået i atmosfæren og smelting av Antarktis. Men vi må snakke mer om hva vi kan gjøre som innbyggere, som bedrift, som byer eller som land eller på flernasjonalt nivå” (Farbrot, Audun. 2015).

Jeg vil si at Tise er flinke på målinger og opplyse forbrukerne på de faktorene de bidrar med og hvordan de kan være med å bidra. Slik jeg har nevnt i noen av mine tidligere innlegg om tise, opplyser de brukerene om hvor mange kg Co2 vedkommende har spart ved å selge/kjøpe noe brukt. Dette er med på å bevisstgjøre, men også øke motivasjonen til å bidra da en føler man faktisk er med på å gjøre en liten forskjell for klima.

En kort SWOT-analyse av Tise:
I følge snl er en SWOT-analyse en metode for å identifisere og forstå hva som kan være en bedrifts sterke og svake sider, samt hva som kan være markedsmessige muligheter og trusler for bedriften. SWOT er altså en forkortelse for: strength, weakness, opportunities og threats (Snl. 2020).

Tise sine styrker:
Tise er en gratis applikasjon for kjøp-og salg av brukt-varer, hvor selskapet allerede har integrert bærekraft i forretningsmodellen sin. De er som nevnte flinke på å opplyse og oppfordre brukerne sine til å tenke mer bærekraft og ta grønnere valg.

Tise sine svakheter:
Tise sin målgruppe treffer i hovedsak den yngre generasjon og henholdsvis unge jenter i aldersgruppen 18-35 år. En av svakhetene deres kan være å nå ut til en eldre målgruppe, da det viser seg at de unge ofte er mer opptatt av klima-og miljø. Det kan kanskje være utfordrende å treffe gutter og menn også, da jenter gjerne er mer opptatt av hva de forbruker og hvordan.

Tise sine muligheter:
Som en del av eksamensoppgaven i denne delen av modulen skal vi komme opp med et tiltak som (valgt bedrift) tise kan markedsføre til målgruppen. Her har vi tenkt at tise kan utvide sin forretningsmodell og prøve seg på andre måter som kan oppfordre brukerene til å unngå å kjøpe nytt til garderoben sin. Vårt forslag her er å eventuelt samarbeide med fjong som livnærer seg på å leie ut klær. Tise kunne tilbudt brukerene å leie influenceres garderobe fremfor å kjøpe nye plagg.

Tise sine trusler:
Tise sine trusler er i hovesak bedrifter med samme utgangspunkt som tise i markedet. Bedrifter som finn.no og fjong som også har bærekraft godt integrert i sin forretningsmodell, som også fokuserer på gjenbruk fremfor nykjøp.

Interessenter
Edward Freemand introduserte stakeholderteorien på 80-tallet, som beskriver at virksomheter har interessenter. Det vil si grupper og individer som kan påvirke og ha betydning for virksomhetens resultater og forretningside. Dersom virksomheten skal ha suksess i sitt eksisterende eller fremtidig marked, må det tas hensyn til mangfoldet av interessenter (Stakeholdermap.com).

Med tanke på min eksamensgruppe forslag på eksamen og muligheten fra SWOT-analysen vil jeg si fjong kan være en interessent for virksomheten med tanke på bærekraft. Dette er fordi de allerede gjør noe tise ikke gjør, men som tise også kan gjøre. Ved et samarbeid på tvers av disse bedriftene kan de sammen gjøre leie av klær til noe like kult som å selge brukt.

Følg meg gjerne på Linkedin 🙂

Kilder:
Farbrot, Audun. 2015. Foskning.no: 5 barrierer mot klimatiltak… og 5 måter å snakke om klima på som kan motivere til å komme forbi dem. Hentet 8. mars. 2021 fra: https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056
Jakobsen, Ingvild Ulrikke; Kallbekken, Steffen; Lahn, Bård: Parisavtalen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. mars 2021 fra https://snl.no/Parisavtalen
Stakeholdermap.com. Stakeholder Analysis, Project Management, templates and advice. Hentet 8. mars. 2021 fra: https://www.stakeholdermap.com/stakeholder-theory-freeman.html
Vikøren, Birger M.: SWOT-analyse i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. mars 2021 fra https://snl.no/SWOT-analyse