Heisann!
I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om kjennetegn ved kundereisen til Tise. Denne gangen er tematikken bærekraft, med Tise som utgangspunkt. Bedrifter og næringsdrivende er nødt til å ta det grønne ansvaret og sørge for en mer bærekraftig forretningsmodell. Spørsmålet er i hvilken grad Tise har bærekraft integrert i virksomheten sin, og hvordan kan denne bedriften se ut om noen år? I innlegget vil jeg legge vekt på FN´s bærekraftsmål for å svare på dette spørsmålet, inspirert av medstudent Nadia, som skriver eksamen sammen med meg.

Hvorfor er bærekraft viktig?
“FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030”, slik vi kan se på grafikken ovenfor (Fn. 2021). FN har satt seg 17 hovedmål for denne felles arbeidsplanen, som inkluderer 169 delmål. Disse delmålene er mindre tiltak for å kunne nå de større målene. Bærekraftsmål #17 kan kalles selve hovedmålet av dem alle, da dette innebærer den viktigste faktoren for å lykkes, nemlig samarbeid for å nå målene.

I følge FN ble bærekraftsmålene laget på en demokratisk måte, gjennom innspill fra ulike land over hele verden, hvor omtrent 10 millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse. I tillegg hadde tusenårsmålene stor innvirkning på områder som utdanning og helse i forhold til bærekraft. Sendere har disse blitt kritisert for kun å adressere symptomer på fattigdom, derfor er hensikten med bærekraftsmålene å gjøre noe med årsakene til fattigdom, ulikheter, samt klimaendringer. Et av hovedprinsippene ved bærekraftsmålene er av den grunn at ingen skal utelates, og de mest sårbare menneskene må prioriteres. Eksempelvis mennesker med nedsatt funksjonsevne og flyktninger. Hovedhensikten med bærekraftsmålene i seg selv, kan en betegne som at bærekraftig utvikling handler om en utvikling som imøtekommer dagens behov, uten å ødlegge mulighetene og ressursene for kommende generasjoners behov (Wkipedia, 2021).

Hva kan bedriftene gjøre for å møte bærekraftmålene?
En kan si at bærekraftig utvikling har tre ulike dimensjoner som må tilfredstilles for å kunne oppnå målene, disse dimensjonene er klima- og miljø, økonomi og sosiale forhold. Slik vi kan se på modellen nedenfor knyttes det sosiale i bedriften(e), til å løse problemer andre har skapt – slik at det genereres positive eksternaliteter for samfunn og miljø. Flere bedrifter er nødt å ta det grønne ansvaret for å sikte mot en mer bærekraftig produksjon, samt skape en mer bærekraftig forretningsmodell. På den måten kan bedrifter finne mer lønnsomme forretningsmuligheter i å løse sosiale og miljømessige problemer på helt nye måter, noe som er skillet mellom ansvar og mulighet, for grønnere utvikling (Magma. 2015).

Hva gjør tise i forhold til bærekraft?
Tise sin forretningsidé er en sosial tjeneste som gjør kjøp og salg av brukte klær, møbler og lignende til noe morsomt å inspirerende å drive med. Jenny Skavland oppgir at nordmenn handler helt sykt mye, og at vi hadde trengt tre og en halv jordklode ekstra om alle hadde hatt det samme forbruket som oss i landet (Ungdomsbedrift.no. u.å). Tise sitt fokus på bærekraft er illustrert i bildet under, hvor fem av FN´s bærekraftsmål står i fokus for forretningsmodellen til bedriften. Disse målene er svært relevant for Tise, med tanke på bransjen de er i, samt det store fokuset bedriften har på gjenbruk. Slik som Nadia skriver i sitt innlegg utpeker disse målene to av tre av dimensjonene for bærekraftig utvikling, nemlig, klima- og miljø og økonomi.

Jeg ønsker å gå litt nærmere inn på disse fem bærekraftmålene:

#10 Mindre ulikhet:
Slik jeg nevnte tidligere i innlegget handler mye om bærekraftsmålene om at ingen skal utelates. Bærekraftsmål 10 handler om å redusere ulikhet mellom land, og i hovedsak skape muligheter for de fattigste å skape bedre levekår og infrastruktur. Dette målet er relevant i forhold til Tise da de befinner seg i klesbransjen og såkalt fast-fashion produseres i de fattigste landene, under svært dårlige arbeidsvilkår. Ved å handle fra kjedene som har sin kles-produksjon i slike land, støtter en også dårlige arbeidsvilkår og økte klimautslipp som følge av masseproduksjon av klær. Det er ofte unge jenter som jobber på miljøforurensnings-fabrikker, de tjener svært lite, har lange arbeidsdager og har ikke annet valg for å ha nok til livets opphold. Disse vilkårene hadde ikke vært tillat i vestlige land, men Tise gjør problemet mer synlig for folk ved å gjøre gjenbruk kult, og gjøre målgruppen mer miljøbevisSt (Fn.no).

#12 Ansvarlig forbruk og produksjon
Mål 12 handler om å sikre bærekraftige forbruks – og produksjonsmønster. Her inngår to viktige begreper:

Overforbruk: Med et bærekraftig forbruk og en bærekraftig produksjon, handler det om å gjøre mer med mindre ressurser.
Bærekraftig livsstil: For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Det innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelsen og klimautslippene som et samfunn og som enkeltperson. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda (Fn.no). Tise er absolutt med på å fremme dette bærekraftsmålet ved at de som nevnt fokuserer på å gjøre gjenbruk til noe morsomt og inspirerende å drive med.

#13 Stoppe klimaendringene
Dette målet handler om å umiddelbart bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. I følge FN fortsetter mengden klimagasser å øke og klimaendringene er synlig over hele verden. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med 1 °C siden “før-industriell-tid” og havnivået fortsetter å stige. De fattigste er hardest rammet, og det er viktig å få gjennomsnittstemperaturen ned, samt kutte utslipp av CO2. Det må satses mer på fornybar energi, nye industrielle systemer og endring i infrastruktur – slik at vi kan tilpasse oss og begrense skadeomfanget (Fn.no). Når du som bruker av Tise selger noe, får du også opp et varsel om hvor mange kg CO2 du har spart ved å selge brukt. Det vil si at Tise har stor interesse i å opplyse sine brukerne om hvor mye ressurser det krever av kloden ved masseproduksjon av klær. De ønsker å fremme hvor viktig det er at vi produserer mindre og bruker det vi allerede har igjen, fremfor å kjøpe på nytt og på nytt.

#14 Liv under vann
Dette handler om å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Selve livet på jorden er ekstremt avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet er drivere til de globale systemene for menneskeliv på jorden. Over halvparten av oksygenet vi puster inn, kommer nemlig fra havet, men til tross for dette fortsetter vi mennesker å ødlegge dette (Fn.no). Hvordan kan havet være relevant i forhold til Tise? Bærekraftsmålene henger svært godt sammen, med tanke på kles-produksjon og enorme klimautslipp er dette relavnt for Tise da de forsøker å bidra til mindre utslipp fra tekstilbransjen som forhåpentligvis kan minske ødeleggelsene av havet vårt.

#15 Liv på land
Her handler målet om å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer. Likeså sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning og stanse tap av artsmangfold. Skogen er viktig for oss, og vi mennesker fortsetter å ødlegge jordas helse og økosystem på land – som vi er avhengige av for å leve. Skogen dekker hele 30% av jordas overflate, gir ly til over 80% av alle dyr og i tillegg er 1,6 milliarder mennesker avhengige av skogen for sitt levebrød (Fn.no). Dette målet er relevant for Tise da masseproduksjon av tekstiler som syntetiske stoffer som inneholder mikroplast forsvinner i naturen. Dette er ikke bare fordi de gradvis forsvinner fra tekstilet, men også også fordi mye plast havner i naturen som en søppelkasse. Slike stoffer er ikke bare farlig for naturen, men også for dyrene som spiser dette da de tror det er mat. Disse stoffene tar svært lang tid for naturen og nedbryte, med overproduksjon som fører til “bruk og kast”, er også sjansen for at naturen klarer å kvitte seg med dette betydelig mindre. Tise bidrar her i stor grad til å heller selge disse type plaggene videre, fremfor å kaste de slik at de kanskje ender opp i naturen. Jenny Skavland setter også stort fokus på at plagg kan sys om, og gjenbrukes på den måten. Av den grunn får man et helt nytt plagg av allerede brukte materialer, som bidrar til å kaste og forbruke mindre.

Oppsummering:
Det er ingen tvil om at Tise tar bærekraft på alvor og prøver å integrere dette i sin forretningsmodell på best mulig måte, ved å ta utgangspunkt i de utvalgte bærekraftsmålene. For å svare på spørsmålet i innleggets start: hvordan bedriften kan se ut om noen år, tror jeg Tise er med på å sette et godt eksempel på hvordan andre bedrifter kan integrere bærekraft i sin forretningsmodell. Kontorlokaler kan for eksempel leie møblement, kutte ut plast i form av bestikk, kopper og lignende og i større grad sette fokus på hvilke ressurser som kan gjenbrukes. Tise kommer trolig til å fortsette å fokusere på bærekraft i årene fremover, og har allerede kommet lang siden sin oppstart. De har også åpnet nettbutikk hvor de selger ulike artikler til daglig bruk som også kan kjøpes i vanlig dagligvarehandel, bortsett fra at disse artiklene kan brukes igjen, som sugerør og matpapir. For å oppsummere bærekraftsmålene har de som nevnt sammenheng med hverandre, og spesielt #13, #14 og #15 som omhandler klima- og miljø, som er faktorer Tise virkelig prøver å gjøre en forskjell på. Jeg tror vi som forbrukere har mye å lære av det Tise prøver å lære oss!

Gi meg gjerne en tilbakemelding, og følg meg gjerne på Linkedin 🙂

Kilder og relevante lenker:
Fn.no/bærekraftsmål. 2021. Hentet 16.02.21 fra: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
Bærekraftmål 10/ mindre ulikhet: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/mindre-ulikhet
Bærekraftsmål 12/ansvarlig forbruk og produksjon: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon
Bærekraftsmål 13/stoppe klimaendringene: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/stoppe-klimaendringene
Bærekraftsmål 14/liv under vann: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/livet-i-havet
Bærekraftsmål 15/liv på land: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/livet-paa-land

Magma.no/Bærekraftige forretningsmodeller. 2015. Hentet 17.02.21 fra: https://www.magma.no/barekraftige-forretningsmodeller
Ungdomsbedrift.no/bærekraft tise u.å. Blest rundt brukt. Hentet 17.02.21 fra: https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise
Wikipedia.org. 2021. Brundtlandkommisjonen. Hentet 20.02.21 fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Brundtlandkommisjonen

Lenke til Nadia sitt blogginnlegg “viktigheten av å tenke bærekraft”. Hentet 17.02.21 fra: https://www.nadiajager.no/2021/02/16/viktigheten-av-a-tenke-baerekraftig/