Refleksjonsnotat: Digital økonomi og forretningsmodeller

I følge Marianne Hagelia er refleksjon en situasjonsbestemt og autonom prosess. Refleksjon skjer i bevisstheten vår ved at vi diskuterer med oss selv, aktiviteten fører til nye erfaringer og kunnskap. Et refleksjonsnotat er en personlig og utprøvende tekst, som samtidig forholder seg til faglige problemstillinger (Hagelia. 2017. 124-127). I dette innlegget vil jeg oppsummere de temaene som fascinerte meg mest i løpet av første del av kurset i digital markedsføring, samt reflektere over hva jeg har lært i løpet av årets første måned.

Foto: Privat

Vi nærmer oss slutten av del 1 i kurset digital markedsføring med Arne, og eksamen står for tur. I kurset har Arne gjennomgått mange forskjellige temaer som jeg i utgangspunktet visste lite om, men som virkelig har fanget min interesse. Blant annet har jeg lært om digitale plattformer, kunstig intelligens (KI), muligheter og utfordringer nye teknologier gir oss for fremtiden. På en annen side har jeg også sett den mørke siden av teknologiutvikling og hvordan fremtidens arbeidsplasser kan forsvinne. I fremtiden kan vi muligens 3D-printe hele hus og byggeprosjekter og ta oss inn i en ny virtuell verden. Algoritmer påvirker valgene vi foretar på digitale plattformer, og hvor oppmerksomheten vår rettes. I kurset har jeg sett hvordan vi kan fanges i vår egen filterboble og ekkokammere som konsekvens av dette, og kun får opp viktig informasjon på nett vi ser oss enig i, og med personer vi er enig i. Blokkkjeder kan endre måten vi lagrer informasjon på, og kryptovaluta ser ut til å være den sikreste måten å foreta transaksjoner på.

Samfunnskonsekvenser
Tidligere i kurset skrev jeg blant annet om KI, VR og filterbobler, noe som satt i gang en tankeprosess hos meg, knyttet til fremtidens arbeidsplasser. Droner kan fly hjem take-away mat til oss, roboter kan lage oss middag og ta oppvasken i etterkant, vi kan 3D-printe drømme-huset vårt, og bilene våre blir selvkjørte. Dette betyr kanskje at hverdagen vår blir enklere, men på en annen side betyr det at flere arbeidsplasser vil forsvinne i løpet av de neste årene. Selv jobber jeg i dagligvare ved siden av studiene, med nyutviklet teknologi lagt opp til selvbetjening slik som Amazon go, er det kanskje ikke brukt for meg som kassemedarbeider lengre? Andre arbeidsplasser og yrker som ikke krever utdannelse eller komplisert kompetanse, står i fare for å bli mer eller mindre utryddet. Et inntrykk jeg sitter igjen med er at typiske student-jobber som butikkmedarbeider, lagerarbeider, telefonsalg eller kundeservice kan overtas av kunstig intelligens og robot-teknologi. Jeg ser for meg at jobber som krever lang utdanning, bred kunnskap og mye erfaring også kan forsvinne. Regnskapsførere, saksbehandlere eller advokater kan miste jobbene sine, da roboter går gjennom dine data og avgjør om du blir dømt eller får innvilget søknad. På en annen side antar jeg at nye arbeidsplasser skapes, da vi vil trenge personer med kompetanse til å kontrollere og styre kunstig intelligens og roboter. Dette tror jeg vil være nødvendig, slik at mennesket ikke forsvinner helt i den digitale verden.

Jeg har også lært mye om filterbobler og ekkokammere. Hvordan har det seg slik at jeg får opp et helt annet søkeresultat enn personen ved siden av meg, selv om vi søker på nøyaktig det samme? Dette virker for meg veldig skremmende, da en kan miste muligheten til viktig informasjon. Lukkede nettforum kan dele mørke ideer og tanker, som i verste fall kan føre til ekstremisme og terrorisme. Jeg tror det er nødvendig at vi mennesker utsettes for ulike former for meninger og synspunkt av samme sak, da dette øker evnen vår til å reflektere og tenke kritisk.

Erfaringer
En nyttig erfaring jeg tar med meg fra kurset er hvordan plattformtjenester fungerer, dette skrev jeg om i innlegget mitt om Tise. Det var spennende å få et større innblikk i hvordan plattformer og merkevarer skaper verdi gjennom bedriftens forretningsmodell. Nettverkseffekter kan bidra til at delte tjenester spres raskt, og skaper fordeler for forbrukerne, samtidig som bedriften kan redusere sine transaksjonskostnader. Temaene som kanskje fascinerte meg mest i løpet av den første delen av kurset var blokkkjeder og krytovaluta. Dette var veldig fascinere fordi jeg ikke hadde spesielt mye kunnskap om tema, jeg videreutviklet dermed kunnskap om tema da jeg synes det var spennende å lære om. Blokkjeder lagrer data i en kjede av blokker, linket til hverandre ved bruk av kryptografi. De er resistente mot endringer, da data som allerede er lagret er vanskelig å endre, noe som gjør blokkjeder godt egnet i situasjoner med manglende tillit til de som administrerer data. Kryptovaluta er en virtuell fungerende valuta som kan spekuleres i, uavhengig av en bank eller regjering. Bitcoin er den mest kjente formen for krytovaluta, og disse datateknologien tror jeg har stor påvirkning på hvordan vi både lagrer data og overfører penger til hverandre i fremtiden.

Avslutningsvis:
Corona-pandemien herjer fortsatt i samfunnet vårt og jeg synes det er kjipt at undervisningen fremdeles foregår digitalt. Foreleserne og studentassistentene gjør likevel det beste de kan ut av situasjonen, og jeg vil takke Krokan for gode digitale forelesninger. Som student har jeg fått den informasjonen og veiledningen jeg trenger, men ser likevel frem til normale omstendigheter i et fysisk klasserom. Digital økonomi og forretningsmodeller har vært et intensiv og spennende kurs, som den første delen av digital markedsføring. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

-Marianne

Kilder:
Arne Krokan
Hagelia.no
Hagelia Marianne. Digital Studieteknikk: Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Cappelen Damm Akademisk. Oslo: 2017.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *