Hallo der ute digitale verden.
Denne uken har vår kjære foreleser Arne snakket om plattformtjenester, digital økonomi og nettverkseffekter. I mitt tidligere blogginnlegg “Digitale plattformer, den nye fremtiden?” ga jeg dere en introduksjon på hva digitale plattformer er, og hvordan de fungerer. Enkelt sagt: jo flere brukere av en plattform, jo mer verdi. I dette blogginnlegget skal jeg dykke dypere i plattformtjenester med Tise som utgangspunkt.

Enjoy!

Digitale plattformer skaper verdi gjennom bedriftens forretningsmodell ved å fasilitere transaksjoner mellom flere uavhengige parter, for eksempel forbruker og leverandør. En forretningsmodell kan blant annet beskrive hvordan virksomheten produserer og selger sine produkter og tjenester (estudie.no/digital plattform).

Tise er et nordisk techselskap, lansert i 2016 med over 1 000 000 registrerte brukere og 4 000 000 annonser (tise.com).

Hva er tise?
Tise er gratis applikasjon for kjøp-og salg av brukt-varer. Etter lanseringen i 2016 har appen vokst fra at brukerne kun solgte klær, til nå alt mulig. Tise med Jenny Skavland i spissen som Creative Director, oppfordrer forbrukerne til å #reuse fremfor å kjøpe nytt. Ved å kjøpe plagg, skiutstyr, møbler etc. brukt sparer man miljøet, noe du ikke bruker lenger får kanskje noen andre glede av. Selv har jeg både kjøpt og solgt masse via tise, helt genialt!

For å bruke appen må man først registrere seg som bruker og opprette konto. Via Facebook-innlogging hentes informasjon om deg, samt profilbilde. For å legge ut salgsannonse fungerer dette på samme måte som på Instagram. Du kan enkelt ta bilde av plagget, møbelet eller hva en du vil selge, deretter legge ut bilde. Du kan velge filter, skrifttype og bruke hashtagger for å øke synligheten. Du kan like andres annonser, chatte og følge andres brukere på Tise. I annonsen du legger ut må du oppgi kategori, da Tise har søkefelt filtrert etter kategori.

Aktører
Hovedforbrukerne på tise er i hovedsak privatpersoner som deg og meg, som ønsker å kjøpe og selge. Tise er som nevnt en gratis app, men de tjener likevel penger på oss forbrukere.

Tise belønner deg som velger grønt og gjenbruk, samtidig hjelper tise andre aktører å snakke om sine bærekraftvalg. Tise Cash er tise´s svar på grønn valuta. Ved å være aktiv inne på Tise, får du Tise Cash som en belønning, og jo mer aktivitet, jo mer Tise Cash. Med Tise Cash får en også tilgang til produkter og tjenester i funksjonen Cash store. Her kan man bruke Tise Cash som betaling. Her er alt fra rabatter, konkurranser, kjøp av mobilabbonement, massage og Storytel tilgjengelig.

Tise har også en nettbutikk kalt Tise Basic. Her selges bærekratige produkter som munnbind, handlenett og gjenbrukbart matpapir. I tillegg kan du kjøpe brukte og verifiserte mobiler, slik spares både klimaet og lommeboken.

I appen kan man betale for medlemskap, kalt Tise member. Her kan forbrukeren spare penger på promoteringer og få eksklusive fordeler, som flere design i annonsene sine. Appen tilbyr 2 ulike medlemskap:

• Member: 35,-/måned
  5 gratis toppen av listen
  5 dager betalt plassering
  Ekslusive medlemsfordeler
• F**k i´m rich: 179,-/måned
  20 dager gratis toppen av listen
  30 dagers betalt plassering
  CO2 kvote fra CHOOSE
  Ekslusive medlemsfordeler

Eksisterende nettverk
Tise er designet som en applikasjon lett for deling på andre plattformer, og utnytter allerede eksisterende nettverk. Annonser som legges ut kan enkelt deles videre på Facebook og Instagram for å øke synligheten ovenfor forbrukerens følgere. Videre på Facebook kan annonsene også kobles til allerede eksisterende kjøp-og salgsgrupper, for eksempel Marketplace. Ved å dele annonser fra Tise i allerede eksisterende kjøp-og slag grupper på Facebook, bidrar dette til økt oppmerksomhet og trafikk for Tise. Dermed vil nettverkseffektene falle naturlig blant unge forbrukere, men også eldre som er interessert i gjenbruk.

Nettverkseffekter og anbefalingsalgoritmer
Arne Krokan beskriver i boken “Nettverksøkonomi: at nettverkseffekter oppstår når forbrukerne benytter større nettverk. Nettverkseffekter kan altså bidra til at delte tjenester spres raskt. Samtidig skapes nye fordeler for forbrukerne. Eksempelvis om jeg deler en annonse fra Tise på Facebook, kan noen andre dele annonsen videre, eller eventuelt kjøpe det selv. ut i fra min annonse. Nettverkseffektene gjør at det er lønnsomt for oss forbrukere å være deltagere i store nettverk, transaksjonskostnadene vil da senkes ved at vi kommuniserer mest med andre. I “Det friksjonsfrie samfunn” beskriver Arne videre hvordan såkalte anbefalingsalgoritmer fungerer. Disse algoritmene ser på ting jeg har søkt opp tidligere og annonser jeg har likt før. Tise kan med anbefalingsalgoritmer anbefale relevante annonser til meg, basert på søk. På den måten vil jeg kanskje finne det jeg leter etter på en enklere måte.

Hva gjør Tise for å senke transaksjonskostnader?
Transaksjonskostnader er i følge Arne de ressursene vi benytter for å gjøre det beste valget når vi kjøper bestemte produkter eller tjenester. Det finnes flere typer transaksjonskostnader som bidrar til påvirke forbrukerens valg.

• Søkekostnader: Vi ønsker å finne de riktige alternativene gjennom søk. Tise har som Finn.no en søkefunksjon hvor annonser kategoriseres etter hva du er på utkikk etter. Eksempelvis, jakke, bukse, størrelse og lignende. Søkekostnadene senkes i det digitale nettsamfunnet, fordi vi som forbrukere har tilgang på andre informasjonskilder og handelsprosesser. For å snevre inn søket kommer kun produkter jeg søker etter opp i kategorien, om jeg søker på et varemerke inne på Tise, vil kun produkter fra dette merket synes for meg.
• Informasjonskostnader: Når vi søker trenger vi detaljert informasjon om produktet, priser, kvalitet osv… Før internett fikk vi denne informasjonen i fysisk butikk. I en Tise-annonse har man mulighet til å beskrive annonsen med “caption”. Her kan kjøper se informasjon om størrelse og kvalitet. I tillegg kan man chatte med selger og se om selger har fått gode eller dårlige tilbakemeldinger fra tidligere salg.
• Forhandlingskostnader: Dette er kostnader som oppstår ved forhandling om vilkår for leveranse som pris eller sending av varen. Dersom noen tilbyr deg varen eller tjenesten til en oppgitt pris, er du forpliktet til å kjøpe. På Tise kan du som selger velge prisen på varen selv og be kjøper om å dekke fraktkostnader selv. Dette er også noe kjøper og selger kan forhandles om. Er det flere interesserte i din annonse kan du ha budrunde, og varen kan fritt selges til den som tilbyr mest.
• Beslutningskostnader: Kjøpsprossessen er trinnene man ofte gjennomgår før man foretar et kjøp, og de ulike transaksjonkostnadene henger sammen med trinnene i kjøpsprosessen. Etter du har sett på ulike produkter eller tjenester du anser som aktuelle å kjøpe, må du også foreta et valg. Safe Payment er en betalingsform Tise tilbyr, hvor betalingsløsningen mellom kjøper og selger er både trygg og sikker.
• Evalueringskostnader: Etter kjøpet er gjenomført og varen er mottatt, kan det være en fordel å sjekke om du faktisk har fått den varen du bestilte. Safe Payment er til hjelp om kjøper ikke er fornøyd. Kjøpet kan dokumenteres, videre kan kjøper og selger avtale retur. Uten Safe Payment står kjøper på egne ben.
• Tvangskostnader: Dersom selger og kjøper er uenige om leveransen må prosessen gjøres om igjen. Dette kan være aktuelt om en av partene har opptrådd urimelig. Eksempelvis om kjøper ikke har undersøkt informasjon om produktet godt nok, eller selger har underslått informasjon. Her vil det være mulig å rapportere hendelsen dirkete til Tise, slik at de ordner opp i problemet. Inntil to år etter foretatt kjøp er man i tillegg beskyttet av kjøpsloven, når man handler som privatperson.
  
  

Gi meg gjerne en tilbakemelding!
-Marianne

Kilder:
Estudie/Digital plattform
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Krokan, Arne. 2015: Det friksjonsfrie samfunn: om utvikling av nye digitale tjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Tise.com