#5 Virtuell virkelighet – vår nye virkelighet?

#5 Virtuell virkelighet – vår nye virkelighet?


Fremtidens nye og muliggjørende teknologier

Blogginnlegget er inspirert av professor og foreleser Arne, som denne uken har lært oss om nye teknologier under utvikling, som VR og 3D-print. Disse teknologiene kommer sannsynligvis til å ta stor del i vår fremtid, derfor kan man spørre seg: hvordan ser egentlig fremtiden ut?

Arne introduserte oss for 3 typer teknologiutvikling:
1. Kontinuerlige forbedringer
Kontinuerlige forbedringer vil si utvidelse. Dette kan for eksempel være større skjerm på iPhone, som også kommer med nye funksjoner og oppdateringer fra år til år.

2. Disruptiv teknologi
“Disruptiv innovasjon”, kjennetegnes med å komme “nedenfra”. Dette er noe vi har sett gjennom den teknologiske utviklingen frem til i dag. Samfunnet og teknologien var noe annet da våre forfedre vokste opp. Før i tiden skrev vi alt for hånd og måtte sende brev for å kontakte noen, eller skrive bøker og andre tekster. Senere ble den første skrivemaskinen vi kjenner til, oppfunnet i 1855 av italieneren Giuseppe Ravizza. Under og etter annen verdenskrig fikk datamaskiner, som vi kjenner i dag stor betydning og utviklingen. Datamaskiner ble brukt til teknisk beregning av flykonstruksjoner gjennom store deler av krigen. Datamaskinen kalt PDP-1, instruert i 1960 er blitt sett på som verdens første personlige datamaskin, som et fungerende system mellom menneske og maskin. Deretter har utviklingen vokst seg større og de fleste har i dag personlig datamaskin, smart telefon med mer.

Et kjent øyeblikk i den teknologiske utviklingen er “kodak moment”. Kodak var verdens mektigste foto-selskap og brukte mange år i utviklingen av et nytt digital-kamera. I løpet av kort tid var det mange mobil-produsenter som lanserte kamera i nye telefoner på markedet. Den verdenskjente fotodelings-appen Instagram ble lansert i 2010 og har i dag over 1 milliard brukere verden over. Kodak-kameraet slo derfor ikke an på markedet, som førte til at mange mistet jobbene sine.

 3. Teknologisk konvergens
Teknologisk konvergens vil si ulike ting som på en måte “smelter sammen”. Eksempler på dette sammenkobling av Apple-produkter, sky-deling og funksjoner som gjør at du kan se TV på Mac, iPad og telefon.

Bilde lånt fra pixabay



Hva er VR?
Nå over til blogginnleggets hoveddel: kan virtuell virkelighet være vår nye virkelighet? Men først, hva er egentlig Virtuell virkelighet?
VR (Virtual Reality) er i følge snl et begrep generert ved hjelp av ulike typer informasjonsteknologi, som fremstiller en illusjon av en virtuell virkelighet. Illusjonen gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet, “virkelig” sted. Illusjonen må være tilstrekkelig nok til at brukeren kan leve seg inn i den virtuelle virkeligheten ved hjelp av naturlige sanser og ferdigheter.

Når slike illusjoner fungerer vil brukeren bli mindre bevisst på den virkelige verden rundt seg. Virtuell virkelighet er som regel formidlet ved hjelp av datagrafikk og ofte kombinasjon av andre sanseinntrykk, eksempelvis lydeffekter eller mekaniske impulser. I motsetning til annen fiksjon tilbyr VR handlingsrom, som vil si at inntrykkene påvirkes av det brukeren gjør, som å trykke på knapper eller utføre bevegelse.

Ulike bruksområder av VR
VR-illusjoner har ulike bruksområder, for eksempel er svært mange dataspill basert på en form for virtuell virkelighet, og med rom for samarbeid eller konkurranse med andre innenfor samme illusjon. Denne teknologien har lenge blitt benyttet i ulik opplæring som ofte er kostbart og risikofylt, som fly- og båtsimulatorer. Teknologien benyttes og til trening av tekniske prosedyrer innen medisin som nevnt i tidligere blogginnlegg om KI: kirurgi. En svært viktig og fantastisk fordel med dette er at kirurger kan trene på prosedyrer i en situasjon som ligner virkeligheten, men uten å risikere og skade pasienten. VR-teknologi har også blitt brukt i behandling av fobier, hvor mennesker utsettes for fobien eller redselen deres, slik at de kan trenes opp til å mestre frykten.

Bilde lånt fra pixabay.com



Hva kan VR-teknologi brukes til i Norge?
For å få et innblikk i hvordan denne teknologien kan brukes i Norge fant jeg en interessant artikkel skrevet av overlege Ole Wiig på ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Artikkelen tar for seg hvordan det hadde vært hvis vi kunne skreddersydd kirurgien med røntgensyn. I dag kan det være vanskelig å finne ut hva som feiler pasienter med muskel- og skjelettsykdommer. Med vanlige røntgen, CT eller MR-bilder vises en slags skygge av virkeligheten, da bildene er flate og stillestående på en todimensjonal skjerm. Med røtgensyn kan legene lettere se hva som feiler pasienten, og teste operasjonen før den utføres ved hjelp av VR-teknologi. Dette blir snart realitet oppgir Rikshospitalet, og forklarer at i deres prosjekt for å finne mer ut om denne teknologien kombinerer de virkelighet med tredimensjonale hologrammer.

“Microsoft HoloLens” er en type trådløs datamaskin, formet som et headset med smartbriller, hvor avansert kamera-og sensorteknologi registrerer omgivelsene rundt. CT-bilder av pasienten kan dermed omdannes til tredimensjonale hologrammer, som vises på Hololensbrillen. På den måten kan man se hologrammene og omgivelsene samtidig (såkalt blandet virkelighet). Deretter kan en plassere hologrammene oppå pasientens skjelett. For å kunne teste operasjonsresultatet før operasjon, gjør teknologien det mulig å fremstille ben, nerver, blodårer og kirurgiske instrumenter som hologrammer, til hjelp under selve operasjonen.

Eksempelvis kan hoftesykdommer ofte resultere i kroniske smerter og dårlig bevegelighet. Smertene stammer ofte fra deformerte hofter ved økt bevegelighet, som kan skyldes at bløtdeler klemmes mellom hofte og hofteskål. Med VR-teknologi vil det være mulig å oppdage dette og få bedre bilder enn ved CT, røntgen eller MR. Fantastisk eller hva? Dette kan jo være revolusjonerende, og kan spare kirurger for mye arbeid. Rikshospitalet tror om man kan planlegge operasjonen og prøve ut resultatet før den faktisk gjennomføres, fører det til tryggere operasjoner og bedre resultat for pasienten.

Bilde hentet fra pexels.com


Mulige konsekvenser ved VR-teknologi
Kommunikasjonsrådgiver Morten Nordahl Ellingsen skrev en artikkel i 2018 på forskning.no. I artikkelen beskriver han leder av NMBUs VR-lab Ramzi Hassans meninger om teknologien. Han forteller at med VR-teknologi kan vi bedre kunne forstå, fortiden, nåtiden og fremtiden. Historiske data og arkeologiske oppdagelser kan brukes til å bygge om virtuelle versjoner av ting som ikke eksisterer lengre, for eksempel bygninger som er revet. Vi kan også forstå nåtiden bedre, ved å bygge detaljerte modeller for å forstå mer om ulike områder, eksempelvis rasfarlige områder. Med VR kan vi i tillegg planlegge fremtiden bedre, med et stort potensial for utbyggingsprosjekter av boliger, veier og togskinner. Hassan forteller videre at VR-teknologien begynner å ta fotfeste for planleggere og designere, og at dette er starten på hvordan fremtiden ser ut.

VR-teknologien virker for meg som en fantastisk utvikling som gir oss nye og smarte muligheter. Prosjektet til Rikshospitalet kan bedre pasienters helse, og vi kan muligens bygge arenaer og leiligheter på en ny måte. Likevel tenker jeg at det finnes konsekvenser med VR-teknologien, mange kan nok risikere og miste jobben sin. For å ta eksemplene fra dette blogginnlegget, kan det føre til mindre behov for kirurger og samarbeid på sykehusene fremover, fordi VR i større grad tar over arbeidet. Med tanke på store byggeprosjekter kan det også være mindre behov for menneskelige ressurser og mindre planlegging, da det vil være letter å konstruere og designe bilveier, boliger og togskinner.


VR som digital markedsføring?
Avslutningsvis vil jeg nevne hvordan VR kan påvirke digital markedsføring. Etter Covid-19 utbruddet måtte mange bedrifter tenke alternativt for å overleve. Det positive med alternative løsninger er at man ofte finner nye og bedre måter for markedsføring og drift (hvis det fungerer). IKEA lanserte i 2016 VR-teknologi som gir kundene mulighet til å se for seg nytt kjøkken og nye møbler i hjemmet. Denne måten å drive digital markedsføring på har flere bedrifter startet med etter pandemien, for å fortsette å tjene penger med samtidig overholde smittevernsreglene. Kunden kan for eksempel prøve klær, sminke, briller og lignende ved hjelp av VR. Jeg mener dette er fantastisk på mange måter, smitten tas hånd om, det er mer bærekraftig, og tidssparende. Jeg vil anta at det returneres mindre, da en har god tid på å bestemme seg før man handler.

Konklusjon
To uker inn i semesteret, med masse forelesning og blogg, har jeg lært enormt mye om nye og muliggjørende teknologier. Fremtiden kan være vanskelig å forestille seg, men jeg tror mye kommer til å endres i årene fremover og nye teknologier kommer til å vokse frem. Det blir spennende å følge med på den digitale reisen vi er med på. Når det gjelder VR-teknologien tror jeg den kan være til stor hjelp for oss på mange områder, som kirurgi. På en annen side fungerer det kanskje ikke som erstatning eller hjelpemiddel på noen områder.

-Marianne

Kilder:
Dvergsdal, Henrik; Aabakken, Lars: virtuell virkelighet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. januar 2021 fra https://snl.no/virtuell_virkelighet
Ekspertsykehusetblog/Oslo universitetssykehus: skreddersydd kirurgi med røntgen”.
Forsking.no/hva kan vi bruke VR til?
IKEA.com/VR
Krokan.com/arne/
Wikipedia.org/skrivemaskin
Wikipedia.org/datamaskin historikk
Wikipedia.org/Instagram


3 thoughts on “#5 Virtuell virkelighet – vår nye virkelighet?

  1. Heisann Marianne 🙂
    Nok et veldig fint blogginnlegg.
    Du skriver generelt veldig godt, og viser til god refleksjon og forståelse av oppgaven.
    Jeg er veldig glad i intensjonserklæringer i teksten, så fortsett med det 🙂
    Når det kommer til å referere til blant annet snl, slik som du har gjort , kan du gjerne skrive hele navnet, ikke forkortelsen, men du kan skrive for eksempel: (SNL 2020) i slutten av setningen, dersom artikkelen ikke oppgir navn på forfatteren, om den gjør det, skriver du etternavnet på den personen.
    Det er også kjempefint at du også refererer til tidligere blogginnlegg og oppfordrer til videre lesing.
    Jeg synes også du viser til masse gode eksempler og svarer godt på oppgaven som ble gitt.
    Du er flink, stå på 🙂

Leave a Reply to Fredrikke Linnea Eriksson Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *