Kan kunstig intelligens by på sosiale konsekvenser for oss mennesker?

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg litt om hva kunstig intelligens (AI) er, og kom med ulike eksempler på hvordan dette kan brukes i samfunnet vårt. Etter forelesning denne uken har vi lært enda mer om (AI) av foreleser og professor Arne. Han forklarte mer om hvilke muligheter, begrensninger og etiske utfordringer som kan knyttes til denne utviklingen. Dette er en nokså ny teknologi som er vanskelig å definere, med ulike meninger og synspunkt. Kunstig intelligens er svært bredt fagområde i stor vekst, og utfallet av teknologi-utviklingen fører til både positive og negative sosiale konsekvenser. I dette blogginnlegget ønsker jeg å diskutere hvorvidt kunstig intelligens er et spennende eller skremmende fenomen. Hvordan kan de sosiale konsekvensene av et AI-samfunn egentlig arte seg? Fører kunstig intelligens til smarte løsninger eller er utviklingen så skremmende i forhold til arbeid og våre sosiale behov?

• 

Social Credit System
“Social Credit System er et foreslått nasjonalt omdømmesystem som utvikles av Kinas regjering under KKPs generalsekretær Xi Jinpings administrasjon. Programmet startet regionale forsøk i 2009, før det ble lansert en nasjonal pilot med åtte kredittbedrifter i 2014”.

Nosedive/Black Mirror
I forbindelse med forelesning 13.januar ble vi anbefalt å se episoden “nosedive” fra netflix-serien black mirror. Jeg må innrømme at dette var en behagelig måte å “lese pensum”, da episoden både var relevant og veldig lærerik i forhold til kunstig intelligens og hvordan det kan påvirke oss sosialt.

Episoden tar for seg et såkalt Social Credit System, hvor en ung kvinne ønsker høyere sosial status i dette samfunnet. For å få høyere status kan andre mennesker du møter på i løpet av dagen rangere deg ved å gi deg 1-5 stjerner. Samfunnet bestemmer hva du kan gjøre som person utifra din sosiale status og rangering. Har du en lav score vil det si at du ikke kan bli med på ulike sosiale aktiviteter, spise på enkelte restauranter, kjøpe leiligheten du ønsker etc. Med andre ord alt handler om å ha en høy score og alle kan rangere hverandre (ref bilde ovenfor).

Sorry, you are under 4.4
Denne netflix-episoden fikk meg til å gruble over fenomenet AI, og om denne teknologiske utviklingen er spennende eller mer skremmende. I 2021 lever vi allerede i et presentasjonsbasert samfunn, hvor utdanning, idrett, jobb og sosialisering sjongleres om hverandre med de få timene vi har i døgnet. Flere sliter med angst og depresjon fordi presset ser til å stige og man sammenligner seg stadig med andre man ser opp til. Dessuten deles alt til en hver tid på sosiale medier, slik at man får med seg hva andre gjør og oppnår.

I et samfunn hvor alle rangeres til en hver tid og du blir lagt merke til om du gjør noe “feil”, som får en annen til å gi deg lav score, tror jeg vi hadde hatt enda større problemer med angst og depresjon. Er ikke kunden fornøyd med kaffen du serverer og scoren synker, vel kanskje du mister jobben og muligheten til å søke deg ny jobb? “Sorry you are under 4.4”, og higet etter høyere score blir altoppslukende. Jeg ser på denne type samfunn som et evig prestasjonsjag og som svært problematisk for de som faller utenfor med dårlig score.

Sosiale konsekvenser
Det vil som nevnt tidligere være mange sosiale konsekvenser av denne utviklingen. Arbeidsplasser og ulike bransjer er utsatt for å erstattes i et “AI-samfunn”. Roboter vil i større grad ta over de jobbene som tidligere har blitt gjort av mennesker, men som ikke nødvendigvis trenger menneskelige egenskaper. Eksempler på dette er selvbetjente kasser, kokker på restauranter, kirurger, søknads-prosesser for lån, behandling og klage av ulike saker, vaskehjelp etc. På en annen side er det andre yrker som også kan erstattes av roboter og kunstig intelligens, men som trolig ikke ville blitt erstattet (tenker jeg). Tilbake til samfunnet vi nå er i, hvor mange trenger psykologisk hjelp: de aller fleste hadde nok foretrukket samtaler med et ekte menneske fremfor en robot?

Det vil også være noen etiske utfordringer og konsekvenser i følge av kunstig intelligens. I et Social Credit System utviklet i Kina og fremstilt i Nosedive fra Black Mirror, kan man spørre om denne teknologien strider mot personvernsloven og GDPR? I Norge har vi et veldig strengt lovverk rundt forbrukeren og enkeltpersoners privatliv. Vi godtar “terms and conditions” eller cookies, slik at bedrifter har lov å bruke vår data til personlig markedsføring osv… Med all data lagret vil det være lett og overvåke enkelt-personer i et Social Credit System. Med kunstig intelligens vil man også kunne lære roboter å utføre menneskelige oppgaver og gjenkjenne ansikter, da vil det også være lett for en robot å gjenkjenne en person med lav score, som vil få sosial straff. Med andre ord det er enklere og vite alt om alle til en hver tid, og dette kan være svært ødlegende for enkelte.

RealLifeLore YouTube video “What Life Under China’s Social Credit System Could Be Like” hjalp meg å forstå enda mer hvordan en slikt samfunn fungerer. Jeg ser at dette samfunnet byr på en rekke etiske utfordringer, er det egentlig greit å utestenge folk med lav score fra arrangementer, gode skoler, restauranter, jobber og lignende? Jeg er helt enig i at hver borger har sin samfunnsplikt og skal følge landets lover, regler og innrette seg etter myndighetene, men vi alle er jo alle mennesker som kan gjøre feil. Det er ikke hver dag man yter like godt som menneske, og med en gang dette legges merke til og scoren synker, mister du også muligheter i samfunnet. For min del høres dette mer ut som en Netflix-epiode og ikke et reelt samfunn. Denne uken har jeg fått innblikk i begge deler, et slikt samfunn finnes og en slik episode har jeg sett. Kan det være at de vestlige delene av verden også har et slikt samfunn i fremtiden? Det skremmer meg.

Effektivisering
Amazon go åpnet i 2016 den første dagligvarebutikken med verdens mest avanserte shopping-teknologi. Du kan handle helt uten hjelp fra verken ansatte eller ekspeditør i kassen. Alt skjer via telefonen din som du skanner før du går inn i butikk, slik som man gjør i sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Dette er en helt fantastisk teknologi, varene du legger i handlekurven registreres og du blir automatisk trekt fra kortet ditt når du forlater butikken. Shoppingen er svært enkel, helt kontant-løs og dessuten corona-vennlig. Lignende butikker har også kommet til Norge. På Bunnpris rett nedi gata kan jeg handle med selvbetjent kasse, riktignok foregår ikke alt på telefonen og det er butikkmedarbeidere tilgjengelig for hjelp. Likevel finnes det konsekvenser med utviklingen av kunstig intelligens.

Andre konsekvenser
Arne forteller at varehandelen med sine 300 000 arbeidsplasser kommer til å slite i fremtiden. Når ingen trenger butikkmedarbeidere for å handle, mister disse også jobben. Dette gjelder ikke bare dagligvare, men også svært mange andre bransjer hvor man i dag får tak i alt på nett. Kjøpesentrene trues av netthandel og flere butikker må slå seg konkurs. Dette har vi sett flere eksempler på under corona-pandemien. Når flere i en og samme bransje mister jobbene sine for at teknologien tar over, faller de enten utenfor eller blir tvunget på andre veier. Flere blir nødt å ta seg utdannelse eller videreutdanne seg, og samfunnet har ansvar for å skape nye arbeidsplasser. Hvordan disse utfordringene arter seg og hvordan de håndteres er ikke lett å si, men jeg er spent på utviklingen.

En annen ting som er verdt å nevne i forhold til de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens er det sosiale behovet vi mennesker innehar. Det å handle i butikken er for mange en sosial aktivitet i løpet av dagen, hvor du får mulighet til å slå av en prat med medarbeidere eller bekjente. På en annen side er det nok svært vanskelig for mange eldre mennesker og følge med på utviklingen og mange vil derfor falle utenfor. De er ikke vokst opp med digital økonomi og teknologi på samme måte som vår generasjon, og det tar derfor tid for dem å lære.

Avslutningsvis:
Dette blogginnlegget er ikke det jeg er mest fornøyd med hittil, det har vært noe krevende å sjonglere skole, legebesøk og jobb denne uken og samtidig skrive et godt. Av den grunn er kildebruken litt snev, og innlegget er i hovedsak basert på forelesning og egne tanker om temaet.

Kilder:
krokan.com
Social kredit systems
YouTube/Amazon go
YouTube/Social Credit System
Bilder: Miro Medium og Pinterest