#3 Kunstig intelligens

#3 Kunstig intelligens

Kunstig intelligens: en liten introduksjon og referat fra forelesning 8.januar.

Tema for tredje forelesning i faget digital markedsføring var Kunstig intelligens, oversatt fra engelsk “artifical intelligence”, og forkortet “Al”. Arne Krokan innleder med å fortelle at kunstig intelligens kan være så “mye”, alt fra ganske “enkle” statistiske modeller som lineær regresjon til dype nevrale nett. Dette litt uklare og mystiske fenomenet som stadig snakkes mer om har jeg også lyst å vite mer om. Er det slik at kunstig intelligens tar over vårt samfunn og styrer oss borgere, og hva er egentlig kunstig intelligens?

Bilde lånt fra pixabay.com

Slik vi kan se på bildet ovenfor handler kunstig intelligens (Al) i grove trekk om å koble sammen datasett og lære en datamaskin forskjell og likheter av samme kategori, f.eks. en hund. Det handler om at data-maskinen skal segmentere bort bilder av gjenstander som ligner en hund, men ikke er det. Det er også mye matematisk som henger sammen med Al, for eksempel kan datamaskiner foreta millioner av beregninger i sekundet og behandle enorme mengder alternative trekk, som vil si at en datamaskin er veldig god i sjakk uten å ha brukt en årrekke på å lære seg å spille det.

Med andre ord: begrepet Kunstig intelligens er vanskelig å definere, men maskinen tilegner seg “kunstig” lærdom, deretter maskinlæring og “deep learning”, noe jeg tolker som at datamaskinen er smartere enn meg i enkelte sammenhenger.

Robot-teknologien:
Kunstig intelligens er altså et aktuelt tema som skaper diskusjoner og en rekke medieomtaler. Dette begrepet oppfattes ulikt, for noen handler kunstig intelligens om kunstige livsformer som overgår menneskelig intelligens. Andre mener begrepet gjelder nesten all type databehandling i vårt samfunn.

Arne forteller oss studer at dagens robot-teknologi er bedre enn noensinne, og at roboter kan erstatte oppgaver som mennesker tidligere har utført. Gjennom forelesningen blir det presentert ulike eksempler på arbeidsoppgaver og funksjoner hvor roboter tar over og gjør arbeidsoppgaver mer effektivt enn oss mennesker.

Jeg lot meg spesielt fascinere av et av eksemplene som ble presentert i forelesningen: at roboter kan overta kirurgi på mennesker. Selv har jeg operert x antall ganger og er engstelig for narkose og tanken på å legge helsen min i andres hender. Om jeg hadde vært uheldig og måtte operere igjen og fikk vite at en robot skulle utføre inngrepet, vil jeg tro at engstelsen min økte. Det hadde nok vært ubehagelig å vite at det ikke er kunnskapsrike og velutdannede kirurger med lang erfaring som står over meg med kniven på operasjonsbordet, men heller en robot. Hvem vet, kanskje er dette mitt og mange andres førsteinntrykk av “Al” per i dag? I fremtiden ville kanskje denne engstelsen vært motsatt? Hvis jeg fikk vite om 40 år at et kirurg skulle operere meg og ikke roboten? At utviklingen har kommet så langt at vi foretrekker datamaskiner og robot-teknologi fremfor mennesker i utførelsen av visse oppgaver?

Bilde lånt fra pixabay.com

For å forstå begrepet Al bedre tipset forleser Arne oss om kurset “Elments of Al”. Dette kurset beskriver tilnærmingen vår for å kunne belyse hva kunstig intelligens er, hvordan vi kan identifisere og gjenkjenne det, med tre eksempler der anvendelse av Al brukes.

  1. Selvkjørende bilder
    En selvkjørende bil krever kombinasjon av flere teknologier for at bilen skal være i stand til å planlegge reiseruten fra A til B. Den trenger datasyn som identifiserer hindringer og tar smarte valg i trafikken. Disse funksjonene må fungere feilfritt og samhandle for å unngå alvorlige ulykker. Slike teknologier brukes i selvstyrende systemer som leverings-roboter, droner og selvstyrte skip.

  2. Skreddersydd innhold
    Det meste av informasjonen vi som forbrukere presenteres for på nettet er personlig tilpasset. Reklame og annonser som dukker opp i din feed når du scroller på Facebook, Twitter, Instagram eller andre sosiale medier er i større og større grad skreddersydd deg og dine tidligere søk på nett. Det samme gjelder musikk-anbefalinger på Spotify, film-forslag på Netflix og nyhetsartikler i VG eller Aftenposten (kun på nett, papirutgaven er lik for alle). Nettsidene og søkemotorer tilpasser nemlig innholdet til hver enkelt av oss og min “personlige” feed ser nok annerledes ut enn din, selv om vi søker på det samme. Algoritmene bestemmer hva vi skal se, og de er basert på kunstig intelligens.

  3. Bilde – og video behandling
    Face-id på iPhone og annen type ansiktsgjenkjenning er i dag mye brukt av selskaper, myndigheter og oss forbrukere. Denne teknologien kan organisere fotoalbum etter personer, automatisk tagge ansikter som gjenkjennes på sosiale medier eller utføre ansiktsgjenkjenning i passkontroller. På samme måte kan teknologien brukes i det første nevnte eksempelet om selvkjørende biler for å identifisere hindringer i trafikkbildet. En annen måte kunstig intelligens også kan brukes i bilde – og video behandling er å bearbeide bilde-innhold. Du kan for eksempel tilpasse egne bilder ved stiloverføring slik at det ser ut som bildet er malt av Vinvent Van Gongh. I filmverden brukes dessuten Al, skuespillernes bevegelser kan overføres til dataanimerte figurer.


    Artikkel
    Som en del av dette blogginnlegget vil jeg gjerne dra frem en kort, men interresant artikkel fra nettvisen.no. En TV-kanal i Sør-Korea har gjort noe helt unikt og forstått hvordan de kan bruke kunstig intelligens i nyhetssendingene deres. I november 2020 trudde folket at det kjente TV-fjeset Kim Ju-ha lese nyheter på MBN. Folket ble “lurt”, fordi personen man kunne se i nyhetsbildet ikke var et ordentlig menneske, men et såkalt Al-menneske. TV-kanalen hadde programmert den kvinnelige programlederen med kunstig intelligens, slik at mennesket og Kim var mer eller mindre identiske.

    MBN oppgir at en fordel med denne kunstige versjonen er at denne “personen” ikke trenger sminke, skifte antrekk eller øve på manus. Al-mennesket er født klar for sin oppgave og det tar bare 1 minutt å produsere opptak av nyheter på opptil 1000 ord.

    Grunnen til at jeg valgte å ta med denne artikkelen, er fordi jeg synes det er sykt fascinerende at denne type teknologi er i stand til å utføre oppgaver langt smartere enn mennesket selv. Tenk om vi en dag lever i et samfunn som er totalt styrt av roboter, og det kun er få menneskelige oppgaver igjen til oss?

    Avslutningsvis
    Kunstig intelligens kan ses å være smartere enn oss mennesker da vi har begrenset kapasitet, og trafikkulykker eller feil under kirurgi skjer ofte som et resultat menneskelig svikt. Derfor kan kunstig intelligens muligens være en erstatning for slike arbeidsoppgaver utført av mennesker, som forhindrer mennskelig svikt og bidrar til mer effektivisering i fremtiden. På en annen side viser det seg at kunstig intelligens har en viss sårbarhet også, med kun en datapixel feil kan det føre til svakheter i datasettet som kan skape feiltolkning i robotens eller dataens utførelse av oppgaven. Arne forklarte at med tiden vil kunstig intelligens og robot-teknologien bli bedre og bedre. Derfor blir det kanskje naturlig for oss om noen år at roboter gjør enkelte oppgaver vi ikke trenger å tenke over lenger som kirurgi og bilkjøring. Det blir spennende å lære enda mer om dette temaet i løpet av våren og følge med på utviklingen, kanskje verden er en helt annen når jeg trer ut av arbeidslivet?

    – Marianne

Kilder:
Arne Kronkans nettside
https://course.elementsofai.com/no/1/1
Nettavisen.no/livvstil “Hun ser ut som et helt vanlig nyhetsanker – men det er hun absolutt ikke” lesedato: 11.01.21
Pixabay.com
https://no.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh

4 thoughts on “#3 Kunstig intelligens

  1. Bra jobbet Marianne 🙂
    Veldig fint innlegg, her har du fått med deg masse interessant og spennende kunnskap fra forelesning, og artikkelen du har valgt passe kjempe bra til “problemstillingen” du forholder deg til hele veien, og dine egne refleksjoner.
    Jeg synes også det er fint at du hadde en fin overgang fra referatet fra forelesningen til Arne og valgt artikkel, det skaper fin flyt i innlegget og gjør det lettere for andre lesere utenom DIG2103, og se sammenhengen i teksten, og det er viktig.
    Veldig bra, fortsett sånn 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.