Årets første skoleuke er nå gjennomført, og jeg har jeg allerede lært masse. Faget digital markedsføring har virkelig fått hjernen til å gruble og jeg har vært helt oppslukt i datamaskinen min. I løpet av denne uken har vi hatt forelesninger på Zoom, opprettet blogg og lært oss nye digitale funksjoner.

Digital markedsføring er inndelt i fire bolker, hvor foreleser Arne Krokan står for den første. Den første delen av faget omhandler spennende temaer som digital økonomi, teknologi, kunstig intelligens, samfunn og mennesker. Det har blitt tatt opp mye interresant i løpet av denne uken, som har gitt meg et større innblikk i hva digital markedsføring byr på. Digitale plattformer er et fenomen som virkelig er verdt å nevne, da digitale plattformer i større grad overtar arbeid og oppgaver som tidligere er blitt utført av mennesker, derfor ønsker jeg å skrive mer om dette.

Hva er egentlig en digital plattform?
En digital plattform er kort sagt miljøet der en programvare utføres, og en teknisk løsning for å kunne samle, oppbevare og bearbeide data du samler inn. En digital plattform kan også betegnes som en forretningsmodell, og kan være alt fra sensorer, CRM-system, Google-søk og sosiale-medie-kontoer. Med andre ord en digital plattform er egentlig hva som helst du kan samle data fra, som en nettbank for data. På samme måte som du sjekker saldoen i nettbanken din, kan du få oversikt over hvem som for eksempel har vært på din nettside (Atea, 2019).

Fra forrige semester lærte vi i faget digital forretningsforståelse at denne typen utviklingen startet allerede på slutten av 1950-tallet, da den 3.industrielle revolusjonen fant sted. Denne revolusjonen brakte oss inn i nåtiden som kalles informasjonssamfunnet. Noe som gjorde samfunnet mer automatisert og digitalisert ved utviklingen av datamaskiner og systemer for prosessering, lagring og distribusjon. Mange mener at vi nå er inne i den 4. industrielle revolusjonen, kjennetegnet av kyber-fysiske systemer. Med kyber-fysiske systemer mener vi systemer som kobler sammen ulike systemer. Eksempelvis selvkjørende biler med integrert programvare, for at bilen skal kunne kjøre selv, og samtidig lære opp systemet bak ved å registrere data som genereres under kjøringen. (Heggernes, 2020).

Den industrielle revolusjonen har altså banet vei for en enklere hverdag, hvor arbeidsdelingen mellom maskiner og mennesker stadig blir mer vanlig. Om vi ser tilbake på utviklingen fra 1950-tallet har samfunnet endret seg enormt, de aller fleste har en smart-telefon, datamaskin og andre smart-løsninger i hjemmet eller i bilen.

Er digitale plattformer vår nye fremtid?
Etter snart ett års erfaring med hjemme-skole, strenge smittevernsregler og lite sosialisering har jeg gjort meg noen tanker angående økende digitalisering og bruk av digitale plattformer. Vi har måtte lære oss bruken av digitale verktøy i rekordfart. Zoom-forelesninger, digitale chatter og nye måter og jobbe “sammen” på bak hver sin skjerm var nytt for alle. Etterhvert som tiden gikk ble vi flinkere på å bruke de digitale plattformene og lærte oss å tenke nytt og mer kreativt. Som et resultat av pandemien tror jeg vi fremdeles kommer til å benytte oss mye av digitalisering i undervisningen, selv om den fysiske skolen åpner igjen. Dette tror jeg henger mye sammen med at det både er tidsbesparende og svært praktisk for de fleste i en hektisk hverdag, som også krever mer digital kompetanse av oss på flere områder, når vi er omgitt av digitale plattformer hvor en vi befinner oss.

Verdien av digitale plattformer
Tore Bentsen har skrevet en interessant artikkel om hvorfor digitale plattformer er så verdifulle. Han mener blant annet at jo flere brukere det er, desto høyere verdi er det for alle. Verdisetting er tradisjonelt forbundet med omsetning og lønnsomhet, mens på en digital plattform har vi i tillegg verdien av datafangst. Aktører som Facebook, Google og LinkedIn scorer høyt på nettverkseffekter de digitale plattformer gir. Som nevnt: jo flere brukere, jo mer verdi. Datafangst kan benyttes til å utvikle ulike tjenester basert på på innsikt gjennom analyse av brukerens digitale atferd, preferanser og interesser, basert på søk. De kan også selge datafangsten videre til leverandører som bruker denne innsikten i markedsføring, noe som er et svært nyttig og lønnsomt verktøy.

Tore Berntsen undersøkte også de mest verdifulle børsnoterte selskapene i verden (mars 2019), hvor 7 av de 10 største selskapene er digitale plattformer. Dette indikerer hvordan markedsverdien måles og hvilken retning utviklingen av dagens samfunnet tar. Dette viser også hvor viktig det er som bedriftsleder å forstå forretningsmodellen og hvordan betydning plattformer kan få for din virksomhet.

Avslutningsvis:
Det er ingen tvil om at vi har hatt en enorm utvikling siden den industrielle revolusjon, og at digitaliseringen i samfunnet vårt blir større og viktigere. Vi har allerede lært oss å kjenne en hverdag preget av enda flere digitale plattformer etter covid-19 utbruddet. Personlig tror jeg digitale plattformer har kommet for å bli, og at dette fenomenet kommer til å bli større i fremtiden og at bedrifter er avhengige av digitale plattformer for og overleve. I tillegg har vi som studenter og privat-personer også en stor verdi i bruk av digitale plattformer for eksempel for å knytte kontakter i jobbsammenheng og sosialisering med andre.

Det har vært en spennende, lærerik og litt frustrende start på dette semesteret, fordi alt er helt nytt og det er masse å sette seg inn i. Jeg gleder meg til fortsettelsen og er spent på hvor mye interresant jeg kommer til å lære denne våren og kan ta i bruk når jeg skal ut i jobb etter utdanning. Vi skrives!

-Marianne

Kilder:
Atea.no “En digital plattform gir deg kontroll på dataen” 21.02.19.
Digitalleder.no “Hvorfor er digitale plattformer så verdifulle”? 21.03.2019
Heggernes, 2020 “Digital forretningsforståelse: fra store data til små biter”.
Krokan.com