Før jeg beskriver hvordan coronapandemien har påvirket studentlivet ønsker jeg å introdusere meg selv.

Jeg heter Marianne, er 23 år og studerer markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen Kristiania, hvor jeg stortrives! Jeg skal denne våren fordype meg i valgemnet “digital markedsføring”, noe jeg tror blir veldig spennene og ikke minst lærerikt. Tidligere har jeg studert ernæring ved OsloMet, men byttet retning til markedsføring, da jeg fant ut at denne retningen passer meg mye bedre. Jeg jobber på Bjørklund og KIWI ved siden av studiene, for å tjene litt ekstra penger til livets opphold, og er ellers en glad og positiv jente.

Men.. nok om meg, over til blogginnleggets egentlige handling, Corona-pandemien. 12.mars er en dato jeg sent vil glemme, men la oss spole tilbake til dagen i forveien. Jeg og min klassekamerat tok den overfylte 37-bussen retning campus, hvor jeg sier “alle skoler i Norge kommer til å stenge i morgen pga. viruset”. Kompisen min lo og avfeide påstanden. Dagen etter viste det seg at jeg hadde rett, Erna ba oss om å bli hjemme!

Omtrent 10 måneder senere sitter jeg fortsatt hjemme. I mellomtiden ble jeg permittert fra jobben min, og ble tvunget til å se etter alternative løsninger. Derfor var jeg heldig og fikk meg en til jobb. Alt av undervisning ble også digitalt, og jeg kunne ikke møte mine klassekamerater lengre.

For min del har digital undervisning hatt både positive og negative virkninger på min hverdag. På en måte er det deilig å spare tid ved å reise inn til skolen, og i større grad kunne styre egen hverdag. På en annen side er det veldig kjedelig og ikke kunne sparre med mine medstudenter og være fysisk på forelesning. Personlig foretrekker jeg å lese sammen i kollokviegruppe, fremfor å lese på egenhånd. På den måten lærer jeg mye bedre, og blir samtidig utfordret faglig av mine medstudenter. Det har også til tider vært utfordrende å motivere seg selv til å gjøre skolearbeid, da man er hjemme og det frister mer å gjøre helt andre ting.

Likevel har vi alle kommet oss gjennom både ett og to semestre med digital undervisning og strenge restriksjoner. Vi har også lært å kommunisere med hverandre på andre måter og fått utfordret kreativiteten vår, som har gjort at hverdagen ser litt annerledes ut. For å gjøre dette blogginnlegget litt mer spennende har jeg valgt å dele tankene om studenthverdagen i pandemien til noen av mine medstudenter og venner (alle har samtykket til at jeg kan sitere dem her).

Ha Thanh, 23:
“Student tiden under corona-pandemien har vært varierende. Positivt at man får mer frihet og kan bestemme hverdagen selv, men samtidig kjipt at man ikke har mulighet til å være sosial med andre studenter”.

Kristoffer:
“Personlig synes jeg det har vært veldig bra under corona-pandemien, iallfall faglig. For min del er det stor forskjell fra min tidligere student-periode som var på et offentlig universitet. Det er store kontraster på faglig innhold, hvor det på Kristiania er mer dagsaktuelle problemstillinger. Ellers har corona vært kjedeleg og det kan være vanskelig å bli kjent med de man går i klasse med”.

Thea, 21:
“Jeg synes det har vært slitsomt og skolen er mye strengere på karakterer”.

Maria, 23:
“HK gjorde det tydelig at høstsemesteret 2020 primært ville foregå digitalt, og derfor har jeg vært innstilt på et utfordrende semester med lite sosial omgang og krav til uavhengighet. Likevel har den digitale forelesningen vært bra og foreleserne har tilpasset undervisningen på en god måte. På en annen side har det faglige vært mer krevende, jeg opplever en høyere terskel for å sende mail med spørsmål, fremfor å spørre i en fysisk undervisningssammenheng. Det samme gjelder læring via det sosiale, av erfaring lærer jeg bedre av å diskutere med medstudenter. De fleste, inkludert meg selv har unngått å møte andre, og derfor har det ikke vært muligheter for samarbeid og det har gått mer tid til egen-læring og “prøve/feile”-metoden. Likevel har semesteret gått bra faglig fordi jeg var innstilt på å gjøre en ekstra innsats for å få ønskede resultater. Uansett ser jeg frem til undervisning på vanlig måte, men å ha noe digitalt er også helt fint”

Sara, 23:
“Jeg studerer i Bergen og fikk ikke muligheten til å reise hjem til Oslo og familien min da skolen fremdeles holdt student-klinikken åpen og pasienter skulle behandles. Jeg ble permittert fra jobben min og nav kunne ikke hjelpe meg, derfor har det vært utfordrende. I tillegg ble jeg smittet av viruset og ble dårlig. Etter nyttår fikk jeg mail fra skolen om at de ville at jeg skulle komme tilbake fra juleferie pga student-klinikken, selv om Erna og Bent har bedt studentene om å ikke reise tilbake til studentbyene”.

En fellesnevner for mine venner og meg selv inkludert er at vi synes studenthverdagen har vært utfordrende både faglig og sosialt. Jeg tror alle har kjedet seg og hatt utfordringer på hver sin kant med pensum, økonomi og kjent på ensomhet. Jeg tror og håper på en mer normal hverdag om ikke alt for lenge.

-Marianne